Noen ganger ser man sommerfugler.

Da blir man litt glad i seg

Blomsterbuketten tel ho mor.

Lisa har en helt.
En skrive-koselige-ting-så-folk-blir-glad-helt.
En morfar.
Han Far.

Han er den som alltid skriver koselige vers på bursdagskort.
Den som skriver timebestilling i diktform når han synes det er for lang ventetid hos legen.
Han er den som kan skrive om helt vanlige ting, og får dem til å virke så morsomme, koselige og søte.

Som for eksempel den dagen han gikk for å plukke blomster til ho Mor.

Blomsterbuketten tel ho mor.

Kan det heran stemme?
E det nokka som e galt?
Æ e så flink tel å glemme.
Det e jo nesten fatalt.

No skal du bære høre,
ka som hente mæ i sta.
Æ skulle plukke blomster,
for å gjøre kjærringa gla.

En fin bukett fra stranda,
det skal madamen få.
Med blomstersaks i handa
begynte æ å gå.

Æ rusla ner tel fjæra
så lerkeblid og glad.
Ho skal ha heile æra
For at vi to har det så bra.

Æ tulla rundt der nede
og så på hett, og hint.
Den her flakken må æ frede,
for det e jo så fint.

En stein låg midt i støa,
den måtte ryddes bort.
No har æ tjent tel føda.
Det e godt med alt som e gjort.

Æ rette ryggen og kræmte
Rusle så opp tel ho mor.
Men blomstran som æ glemte,
Nevnes ikkje med et ord.

Skrevet av Olav Jarle Lakselv