Snø, tanker og sånn...

En dag gikk Lisa en tur I den deilige nye snøen.
Hun koste seg, for snø er noe av det beste hun vet.
I alle fall når det er mye av den.
Lisa synes at snø på trær er mye koseligere enn
snø på biler, så hun gikk opp til skogen.
Det var akkurat passe kaldt ute.
Kaldt nok til å få en frisk rosa farge i kinnene,
men ikke så kaldt at man blir rød på nesen.

Etter å ha gått en stund fant Lisa en åpen plass mellom trærne.
Hun la seg ned på bakken for å tenke litt,
for noen ganger har man viktige ting å tenke på. Ting som man bare får til å tenke på når man ligger på bakken i skogen.
Det er som regel lettere å tenke når man ser opp mot himmelen
og snøen lander forsiktig i ansiktet.

Mens Lisa lå der fikk hun øye på en spesiell gren
som hang litt for seg selv på et tre.
Den hadde litt mer snø på seg enn alle de andre grenene,
og var en sånn gren som man bare må prøve å finne ut
om man klarer å riste snøen ned fra.
Problemet var bare at grenen hang høyt oppe i treet,
og Lisa er ikke akkurat veldig høy,
så hun trodde ikke at hun kom til å nå opp til den.
Men snøen lå der, så alt for fristende,
så Lisa bestemte seg for å prøve allikevel.

Hun reiste seg opp, gikk bort til treet og strakk
seg så høyt hun kunne, men hun var langt fra å nå opp.
Hun prøvde å hoppe for å få tak i grenen, men hun kom ikke i nærheten.
Lisa gikk et stykke unna, lagde en snøball og kastet den mot grenen,
men hun klarte ikke å kaste den hardt nok.
Hun gikk tilbake og stilte seg under grenen og så litt stygt på den,
men av en eller annen merkelig grunn hjalp ikke det heller noe særlig.

Til slutt aksepterte Lisa sitt nederlag og snudde seg for å gå hjem.
Akkurat da kom det et vindkast som blåste all snøen ned fra grenen
og rett i hodet til Lisa.
Hun fikk snø i nakken og ble nesten litt irritert et lite øyeblikk.
Men hun kom seg over det ganske fort og ristet snøen av seg.
Lisa tenkte seg litt om, så opp mot himmelen, smilte lurt og sa stille.
”Det er juks. Du er mye høyere enn meg.”

Bilder

Lisa har mange bilder inni hodet sitt.

Fine bilder.

Bilder som kan bli til de vakreste malerier.




Men Lisa har et problem.

Bildene er ikke egentlig bilder, de er sanger.

Man kan ikke male sanger, kan man vel?



Så Lisa har bilder inni hodet sitt.

Hun har sanger inni hodet sitt.

Sanger som må bli malt for å komme ut.



Hvordan maler man en sang?





En dag skal Lisa male en sang.

Hun må bare finne ut hvordan man gjør det først.

Hei hå, nå er det vinter igjen.



Tiddelibom og huttemegtu..

I dag så Lisa julemarsipan i butikken.


Julemarsipan.

Lisa har vært i oslo.

Der har hun samlet på kastanjer.

Spist lunsj på en benk i en park.

Møtt gamle kjente.

Veldig gamle kjente, faktisk.



Lisa har filosofert over om søringer egentlig er norsk.

Folk fra nord-norge er i alle fall mer norsk.

Det er logisk i Lisas hode.



Lisa har blitt inspirert og begeistret.

Hun har blitt utfordret på flere måter.

Mest inne i seg.



Lisa har flydd i skyene.

På flere måter.

Dessuten er hun mye smartere enn før.




Nemlig.

Når det er sommer...

...finnes det blomster overalt.





...legger man merke til hvor vakker verden er.





...møter man nye skapninger.





...får man nye drømmer.





...samler man på minner.





...håper man at verden aldri forandrer seg.

Nye oppdagelser.

Når det er vår legger Lisa alltid merke til nye ting.

Ting som hun ikke har visst om før, eller ting som hun hadde glemt.



Den siste uken har Lisa oppdaget:



- At det er mye koseligere å gå tur i Ramfjorden enn i byen.


- At hun liker å se på ansiktet til mennesker som sykler fort i nedoverbakker.


- At hun synes ødelagte non-stop smaker bedre enn de som er hele.


- At hun får fregner når hun soler seg.


- At hun får lyst til å vaske når hun hører på Børud-gjengen.


- At hun ikke tenker på Tromsø-dialekt, men varierer mellom bokmål og Bodø-dialekt.


- At man trenger faktisk ikke å være forelsket for å være lykkelig om våren.


- At det er begrenset hvor mye forskjellig man kan finne på å skrive om blomster.